elise

day 92
...

day 91
...

// fining.

Ah, føler meg ikke helt bra om dagen. Etter skolen har jeg så og si null energi. Jeg har droppet trening hver dag denne uken fordi jeg har vært for slapp og følt at jeg bare ikke orker. I går kom jeg hjem og spiste middag, la meg på sofaen klokken fire, sov til klokken var sju, tok meg en dusj, før jeg så la meg og sov igjen. Jeg har vært trøtt og lei så og si i hele dag.. Akkurat nå ligger jeg i senga etter en lang dag i byen sammen med deler av klassen - vi har nemlig vært på ice skating. (Noe som fikk opp humøret betraktelig!) Om ikke så alt for lenge skal jeg prøve å stikke på trening.. Ah, blir så deprimert av ordet. Føler ikke jeg får så mye positivt ut av å være med lenger. Selvfølgelig er det morsomt til tider, men for det meste er jeg bare sur og negativ når det gjelder basketball. To timer trening hver dag og to kamper i helgene er ikke noe for meg.

Det jeg har mest lyst til er å bare legge meg, finne meg en stor kopp med varm sjokolade og se en fin film før jeg tar sovetablettene mine. De skal visst hjelpe mot forkjølelse og sånt. Har tatt de hele uka, og det tar ikke lang tid før jeg har reist til drømmeland etter å ha tatt dem for å si det mildt! Ah, livet.

day 90
...

Kvelden min bestod av bok og god kveldsmat. Nå er det natta!

day 89
...

..and stay strong.

day 88
...

Ønsker meg mustache-genser.. 

Mirror

It Girl

Coming Home

Rain Over Me

Kill Everybody

Scary Monsters and Nice


Cinema

Hold My Hand


Talk That Talk

City Boy

Wild Ones

Deep in Love

Levels

day 87
...

Canon, I love you.

day 86
...

Spread your wings and fly far, far away.

Uka som var gikk veldig treigt. Håper virkelig ikke ukene fremover vil gå så treigt som den.. Men det skyldes vel hjemmelengselen regner jeg med. Uansett, fra fredag til lørdag lå jeg over til verdens fineste Marie. Ah, har det så fint her med den jenta! Kommer helt klart til å savne henne når vi må skilles. Meeen så blir det kanskje ikke så vanskelig å møte i Norge heller da! Hun har jo slekt nærme meg såå, jippi!

Vi koste oss med Toro-lasagne, tull&tøys på dataen og Toro-muffins!:







På lørdag dro vi på trening klokken 11, for så å stikke hjem for å slappe av før vi skulle se på guttekamp i basket!:



Etter kampen hadde vi homecoming dance sammen med folka fra Long Creek, noe som alltid er like koselig!:


Paula og Gunn!


Finfin gjeng. Vi alle er utvekslingsstudenter, om vi ser bort i fra amerikanske Tyanna med brillene.


Paula, Chiara, Katie, Tyanna, Pim og Toni!


Long Creek-gutta!


Chiara, Paula og Jun!


Nechoma fra Tyskland.


Puen og Andres.


Marie og Dew!


Jeg og Marie ble slitne av høye hæler, så da ble det sokker som lyser i mørket i stedet!


Brasilianerne mine, Ricardo og Paula!


Paula og Andres, ooog Vitek da.


Paula, Andres og Chiara, ooog Vitek......


Paula, Andres og Chiara.


Paula og meg, ooog Tyler og Robin.


Gunn, Paula og Chiara. Legg merke til Melinda i bakgrunnen!


Gunn, Paula, Chiara og Toni, oog Vitek..


Gunn, Paula og Toni!


Puen og Jack.


Puen og Jack. 


Puen, Jack, Alvin og Lynch. Gjett hva det egentlige navnet til Alvin er da? Cheng Ting Fu! Har lært meg utenat.

Paparazzitid!:

Aaaw... Terence da.






...


Fikk med ei nese, men la gå.





Ah, ble ikke litt misunnelig på kjæresteparene heller da.. Menmen, jeg hadde en fin kveld med venner uansett. Fikk spørsmål av to gutter om å gå som par, meeen takket lett nei. "Gikk" med Paula, hihi.

Beklager for utrolig fine bilder. Jeg hater blitz-bilder, men syntes nesten jeg måtte legge ut noen. 

day 85
...

Jeg har flere ganger fått spørsmål fra både amerikanere og nordmenn angående avstandsforholdet jeg har med kjæresten min. "Hvorfor reiste du til USA når du har kjæreste?" og "Hvordan klarer dere å ha et avstandsforhold når dere er så langt unna hverandre?" er spørsmål jeg har fått opptil flere ganger i løpet av disse fem månedene jeg har vært her på andre siden av kloden. En annen utvekslingsstudent som bor i samme by som meg lurte på hvorfor jeg reiste til USA når jeg hadde kjæreste. Han syntes jeg var litt rar og at jeg muligens tok feil valg ved å dra fra kjæresten i forhold til et utvekslingsår.. Oh well.

Jeg meldte meg på dette her i september eller oktober totusenogti, altså - før jeg hadde fått meg kjæreste. Jeg hadde i grunn ingen planer om å skaffe meg en kjæreste før jeg dro til USA, fordi jeg så for meg det kunne ødlegge utvekslingsåret mitt ganske kraftig. Men sånn ble det ikke.. det å utsette en forelskelse er ikke noe jeg klarer i alle fall. Jeg fikk meg kjæreste i januar, altså seks måneder før jeg skulle reise over dammen. Det var seks fine og triste måneder. Med tanke på at jeg hadde det så fint med kjæresten hadde jeg ikke særlig lyst til å dra over dammen, men jeg så egentlig ingen annen utvei. Jeg hadde ikke tenkt å droppe utvekslingsdrømmen min for kjæresten uansett når jeg tenker meg om. I tillegg kunne dette utvekslingsåret sette forholdet vårt på en liten prøve for å se om forholdet var så bra som vi faktisk trodde at det var.

Nå har vi vært sammen i over et år, og vi har vært fra hverandre i fem måneder. Det er omtrent fire måneder igjen, noe som vil si at vi er over halvveis. Jeg ser ikke noe problem i "å prøve og berge" forholdet i fire måneder til, jeg ser i grunn på det som en lek med tanke på at jeg ikke har planer om å gjøre det slutt. Vi har det fint sammen tross avstanden og tidsforskjellene. Vi klarer oss relativt bra! Det kunne vært verre. Selvfølgelig blir det en tåre eller to i ny og ned, men det var jeg jo i grunn forberedt på da jeg dro. Oghei, tenk så godt det blir å se han igjen!

Jeg vet om flere som er på utveksling som har kjæreste hjemme i Norge som faktisk klarer seg veldig bra. Noen var kanskje ikke like heldige med forholdet sitt.. Noen finner kanskje igjen til hverandre når man er godt plassert hjemme igjen.. Det er faktisk mulig å være fra kjæresten sin i et bittelite år om man virkelig har nok lyst, mot og styrke til å gjøre det, og om det er riktig type du har skaffet deg. Ikke det at jeg vil skryte på meg at jeg er en supersterk person som tar dette kjempelett eller noe.. tvert i mot. Selvfølgelig er det vanskelig å ha et avstandsforhold. Det kreves jo en god del for at forholdet skal berge fra begge parter.

Altså, jeg reiste på utveksling fordi det var drømmen min, og en kjæreste stopper ikke meg i å leve ut drømmen min. Endten får vi bare være fra hverandre i en liten periode eller han får være med meg å leve den ut - visst ikke er han rett og slett ikke verdt det om han ikke tillater deg i å leve ut drømmen din. Det er ditt liv, du bestemmer. Et avstandsforhold kan gå kjempefint om man har den rette innstillingen og har tanken om å klare det sammen i bakhodet!

Plutselig kommer dagen du ligger i armkroken til kjæresten igjen!

day 84
...

Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen - januar består av basketball, stort sett. Jeg kjenner jeg begynner å bli litt lei, men så har jeg egentlig bare godt av å være med, så jeg føler liksom ikke at jeg har grunn nok til å slutte. Vi har treninger i to timer hver dag og to kamper i helgene, og sånn er det i fire(?) uker til. Jeg er ikke sikker på om jeg "holder ut" så lenge, for jeg har en del lekser, og jeg føler at hele livet mitt for øyeblikket består av skole, basketball og skype. Jeg får liksom ikke gjøre ting jeg virkelig har lyst til å gjøre. Jeg får liksom ikke tid til overs til å gå meg en tur for å ta bilder, stikke på bytur, dra på filmkveld og være sammen med venner - for når jeg først har fri fra trening og sånt er jeg rett og slett for sliten til å gjøre noe som helst. Jeg vil bare ligge å se tv, råne på Internett og lese bok!

Her kommer noen bilder fra sist helg. Da var jeg på basketballkamp i Dayville!:



På bussturene har jeg det egentlig veldig fint. Jeg slapper av, hører musikk, smiser godsaker (som i dette tilfellet er colakaker fra min kjære familie hjemme i Norge), være sosial, sove og bare ha det fint.



Basketballkampene til jentene tapes som alltid. Med tanke på at jeg er en av de flinkeste på laget så vil det si litt om lagets helhet. Vi er ikke noe særlig flinke for å si det mildt. Guttelaget er i motsetning veldig flinke, meeen så har de jo en del benkslitere også.

Så, jeg beklager ganske død blogg. Jeg kommer helt sikkert sterkere tilbake når basketsesongen er ferdig, om jeg ikke slutter før den tid!

A - adorable. I just love my little host nephew; who I bet is the most adorable creature on earth.
B - believe. The future belongs to those who believe in the beauty of their dreams.
C - can't wait. I can't wait until I'm going to Hawaii, Las Vegas(?) and Christina.
D - distance. It sucks being on the other side of the world feeling helpless when you really want to go home.



E - eleven. Eleven days until I turn eighteen. Unbelievable.
F - far away from everyone and everything I really love.
G - goal. My goal is to stand at the airport in Norway and be proud of myself  for have been away from home so long.
H - homesickness. Tears have been rolling down my cheeks almost every day the last weeks..



I - inspiration. Weheartit - follow me.
J - jewellery. I miss all my jewellery which is home in Norway..
K - k? I can't really remember a good word I can use here, hah.
L - laziness.
M - memories.



N - nine months are suddenly just four months. Can't wait to come home. Countdown!
O - owls. Cutest.
P - parents. They will always be there for you.
Q - quotes.



R - rest. I'm stressed, tired and exhausted.
S - siblings I can fight with, laugh with and being stupid together with. I miss you.
T - the only person you are destined to become is the person you decide to be.
U - unfollowing. I hate it. #Twitter #Bloglovin'



V - Vegard. I miss you.
W - wild ones. My favorite song at the moment.
X - xenophobia. Just because I couldn't remember another word starting with x.
Y - yum. Brunost!



Z - zzz.

Desember var (som alle andre måneder i grunn) både fin og trist. Desember har så og si bare vært fin om man ser bort i fra noen tårer i julen og på nyttårsaften. Desember gikk så fort. Desember kom og desember gikk. Desember har vært den korteste måneden hittil. Desember var en fin måned hvor jeg fikk feire jula og nyttårsaften på en litt annerledes måte..



+ I starten av desember fikk jeg den nye kameralinsa mi som jeg kjøpte ganske spontant på Black friday, dagen etter Thanksgiving. Jeg angrer ikke for å si det sånn! To andre, litt spesielle ting som skjedde tidlig i desember var bursdagen til kjæresten og bursdagen til lillesøstra mi. Jeg skulle gjerne vært hjemme for å feire dagen deres!


+ Litt uti desember fikk jeg min etterlengtede iPhone 4S, harddisk og uv-filter! Ellers fikk jeg ganske mange andre småting nå og da med tanke på at jeg ble en veldig god venn av Ebay, Amazon og Paypal.

+ Jeg var på min aller første skolekonkurranse. Jeg deltok med tårnbygging sammen med Marie og flying av fly sammen med Marie og Dew. Dette var noe jeg likte veldig godt, og det er helt klart noe jeg skal prøve å få med meg nå til våren også! Håper virkelig samme folka melder seg på, tihi.

+ Jeg var i Pendleton på kinodate sammen med Miah og Marie for å se "New Year's Eve" eller hva den nå heter. Jeg har lenge ønsket å sett den filmen, og å få se den i en relativt stor kinosal gjorde hele opplevelsen bedre. Etterpå dro jeg hjem hvor Paula og Chiara ventet på meg - vi skulle nemlig lage muffins! Koseligste.

+ Basketballkampene startet for fullt i desember! Jeg har ikke telling på hvor mange kamper jeg spilte, men jeg liker hele opplegget med at hele laget setter seg i en buss, spiller kamp, stikker ut for å spise, for så å dra hjem igjen. Sosialt og koselig!

+ Det ble arrangert et "Pynte parken" opplegg der vi hadde grilling, kakao med marshmallows, kaker og morsomheter. Parken blle pyntet i julelys, og det ble tatt en hel haug med bilder. 


+ Jeg fikk min etterlengtede pakke fra familien, i tillegg til en fin pakke fra venninna mi, Maria. Tusen takk!

+ Rett før juleferien hadde skolen en sånn avslutning. Vi var samlet i gymmen på skolen hvor dramaklassen og barna stod for underholdningen!

+ Jeg har laget og dekorert usedvanlig mange julebrød. Vertsfamilien hadde et lite verksted, og alle jentene i klassen hadde et litt større verksted. Jula til neste år skal det helt klart holdes verksted, for dette falt virkelig i smak.

+ Juleferien var utrolig god. Det ble spist mye godt, det ble drukket mye varm sjokolade med marshmallows og koseklærne ble brukt hver eneste dag.

+ Lille julaften satt jeg egentlig bare for meg selv og var litt trist. Jeg så alle statusene folk skrev på Facebook om at de koste seg med julebrus, julegodt og Grevinnen & Hovmesteren. Til kvelds satt jeg meg selv ned med julegodter jeg hadde fått tilsendt fra Norge med Grevinnen & Hovmesteren på dataskjermen. Colakaker, melkesjokolade, skumnisser og mandariner. Savnet julebrusen da..

+ Da selveste julaften kom startet dagen med noen tårer. Utenfor skinte sola, og julestemningen var ikke å se. Jeg tok på meg den nye kjolen min, sminket meg litt ekstra og glattet ut håret kanskje for første gang siden jeg kom hit til USA. Jeg var i grunn veldig deprimert, og jeg følte meg veldig alene. Jeg laget meg risengrynsgrøt, skypet med familien, skypet med kjæresten, så Snekker Andersen & Julenissen, Polarekspressen, Tre nøtter til Askepott og Reisen til Julestjernen. Ellers ble julemiddagen servert på papptallerkener, og det var kyllingvinger som stod på menyen..

+ På første juledag startet jeg dagen med å skype med familien som hadde julemiddag hos mormor. Deretter stod jeg opp for å bli med på oppakking av julegavene. Jeg fikk veldig mye fint, og det lettet en del på humøret. Ellers ble det servert kaklun og kaker.

+ Jeg har startet et lite bildeprosjekt på rommet mitt. Jeg henger opp alle minnene mine på veggen over senga. Da har jeg noe fint å se tilbake på om jeg er litt lei. Bildene skal bli med hjem og plasseres i et litt finere album når jeg kommer hjem.

Ellers var nyttårsaften en veldig stor skuffelse. Jeg satt egentlig bare på rommet og gråt, så på nyttårsaften i New York på tv og snakket med Christina i telefonen. En dag skal nyttårsaften i New York oppleves.

I det store og hele var desember fin, tross en god del tårer under høytiden. Gleder meg til neste år.

Beklager for at dette innlegget er nesten en måned forsinket. 

day 83
...

1 år sammen med den godeste.
Jeg savner deg.

day 82
...

It is nice to sit under a blanket with a cup of hot chocolate, wonderful music and the world's best scarf.

day 81
...

Det er flere som har spurt meg om spørsmål angående førerkort. "Hvordan fungerer det å ta lappen i USA?", "Hvorfor tar du lappen når du skal hjem om ikke så lenge uansett?", "Kan du bruke det samme førerkortet som du tar i USA hjemme?", "Hva må du gjøre med lappen etter du har kommet hjem for at du kan kjøre i Norge?", osvosv. Jeg tenkte derfor at jeg skulle skrive litt angående det jeg må gjøre her for å få førerkortet, og hva jeg må gjøre for at det skal fungere hjemme i Norge når jeg kommer hjem igjen.

Det å ta førerkort på bil her i USA varierer en del fra stat til stat, og det varierer om du fyller atten eller ikke. Jeg bor i Oregon, og jeg fyller atten den andre februar, så for meg er det veldig enkelt å skaffe lappen. Planen min for dette utvekslingsåret inkluderte ikke det å ta lappen, men da jeg fant ut hvor enkelt og billig det var i forhold til det å ta den når jeg kommer hjem tok jeg sjansen på å ta den.

Det jeg må gjøre er veldig enkelt og greit. Først og fremst må jeg bestå teoriprøven, så kan jeg starte å øvelseskjøre, og når jeg fyller atten kan jeg stikke å kjøre opp. Jeg har allerede bestått teoriprøven. Den var litt sleip med tanke på at flere svaralternativer kunne være riktige, men jeg bestod med litt flaks. For å ta den betalte jeg $5(=ca 30NOK) og for å få Drivers permitten etter at jeg bestod måtte jeg betale litt over $20(=ca 100NOK). Drivers permitten får jeg for å øvelseskjøre og sånt, men i følge organisasjonen jeg reiser med så får jeg ikke lov å øvelseskjøre med andre enn en profersjonell kjørelæreren. Til slutt skal jeg kjøre opp så fort jeg føler meg klar til det!

Når jeg kommer hjem til Norge har jeg ikke lov til å kjøre bil før jeg har skaffet meg et midlertidig førerkort. For å få dette midlertidige førerkortet må jeg ha dokumenterte bevis på at jeg har bodd i USA i minst seks måneder. Her har jeg planer om å ta med alt av dokumenter jeg har, inkludert det amerikanske førerkortet og sånt. Dette midlertidige førerkortet kan jeg kjøre lovlig med i tre måneder, før jeg så er nødt til å ta selve oppkjøringen for å få selve førerkortet. Derfor er det veldig lurt av meg å eventuelt ta en kjøretime eller to, kjøre så mye som mulig og ta oppkjøringen innen disse tre månedene. Klarer jeg ikke å ta oppkjøring innen et helt år må jeg ta alt av glattkjøring, langkjøring, teori og alt mulig rart helt fra starten av.

Håper dette var svar nok! 

day 80
...

Da var det på tide å besvare spørsmålsrunden. Først og fremst vil jeg bare få sagt at det var gøy at det kom inn så mange spørsmål, og jeg håper jeg får besvart de godt nok!

Hvilke fag tar du for å få året godkjent?
Mener du i Norge eller USA? Her er det nemlig litt forskjellig, for det kommer an på hva din norske skole krever at du har for å godkjenne året, og det kommer an på hva din amerikanske skole krever at du har for å godkjenne året. Den norske skolen min krever at jeg har en eller annen form for historie, matematikk som dekker samme område som matematikken jeg egentlig skulle ha hatt i Norge om jeg hadde vært hjemme, og tre programfag jeg må bygge videre på i tredjeåret. Her har jeg Økonomi, Sosiologi og Internasjonal engelsk. Den amerikanske skolen min krever i grunn ikke noe særlig med tanke på at jeg ikke er senior, så utenom det min norske skole krever så har jeg det veldig fritt.

Hvordan var det å møte vertsfamilien din for første gang?
Det var, for å være helt ærlig, litt kleint. Det var blitt mørkt og jeg var veldig sliten&trøtt, og det jeg ville mest var egentlig bare å gå til sengs. Okei, skal vi se.. jeg reiste fra Newark og til flyplassen her sammen med Marie som bor i samme by som meg, og det var vertsforeldrene hennes som plukket oss opp. Da vi omsider kom frem til vertsfamilien min ble jeg møtt av tre veldig ivrige vertssøsken og en smilende vertsmor i pajamasbukse. Det ble forvekslet klemmer og alt føltes helt merkelig. Der kom jeg og skulle bo hos villt fremmede liksom.... Menmen, det gikk jo bra! Du kan lese det aller første innlegget mitt etter ankomst her! Du finner mer fra starten av oppholdet i arkivet. Klikk her!

Tok det lang tid før du følte deg som "hjemme" hos vertsfamilien?
Det tok ikke sånn kjempelang tid. Altså, jeg føler meg ikke som hjemmehjemme, men på en eller annen måte føler jeg meg litt som hjemme likevel. Det tok kanskje en liten måned før jeg følte jeg kunne se etter mat i kjøleskapet og snike i skapene etter sjokolade for eksempel(HEH).

Har du lån fra Statens Lånekasse? Jeg skal nemlig reise til USA neste år, og jeg har prøvd å få lån nå. Det viste seg at det ikke funket å få lånet utbetalt i år, men at jeg får det neste år (tror jeg). Uansett, jeg bare lurte på hvordan du gjorde det, for hvis jeg ikke hadde hatt nok penger til å betale hele program avgiften nå, hadde jo dette vært et dilemma. Heldigvis er ikke penger noe problem (foreløpig) men det er jeg litt teit uansett at man ikke får lånet nå.
Nei, jeg har ikke lån fra Statens Lånekasse, men jeg har stipend. Jeg skjønner meg i grunn ikke på lån med tanke på at jeg aldri har vært borti det, så det blir litt vanskellig for meg å svare deg, dessverre..

Når søkte du om visum? Skal man søke etter man har fått vertsfamile, eller har ikke det noe å si?
Jeg husker ikke nøyaktig når jeg søkte om visum, men det mest vanlige er vel i mai om jeg ikke husker helt feil. Det med visumsøking er veldig forskjellig fra organisasjon til organisasjon. Jeg fikk søke om visum i mai tror jeg, og hele greia gikk supert. Jeg var en av få som ikke hadde vanskeligheter med det i det hele tatt. Ei venninne av meg fikk ikke søke visum før hun hadde fått vertsfamilie og fått tilsendt papirer fra organisasjonen, og hun fikk ikke begynt med å søke før i august(?). Det varierer veldig, men det mest vanlige vil jeg tro er i mai.
Jeg fikk søkt visum i mai fordi jeg fikk familie da. Det er vel sånn at man ikke får søke visum før man har fått noen papirer i organisasjonen, og de får du helst etter du har fått vertsfamilie.

Hvilket bankkort har du?
Jeg har et voksentvisa som jeg kaller det. Jeg har et Visa-kredittkort, og grunnen til det er at mange har problemer med Electron-kortene i utlandet. Ei jeg møtte på Soft Landing Campen i New York fikk for eksempel ikke shoppet i det hele tatt på grunn av at Electron-kortet hennes ikke gikk i gjennom banken eller noe. Kredittkortet mitt funket helt fint. Så om du har mulighet til å skaffe kredittkort og/eller mastercard, så syns jeg du skal kjøre på med det!



Kan du fortelle litt om flyturen over og om første møte med vertsfamilien?
Flyturen. Uff. Først måtte jeg ta fly fra Værnes til Oslo, så fra Oslo til Newark, så var jeg i NYC i noen dager, så tok jeg fly fra Newark til Seattle, og så tok jeg fra Seattle til Pasco. Altså, det gikk helt greit fra Værnes til Oslo, og fra Oslo til Newark. Ja, jeg var nervøs og litt trist på grunn av at jeg måtte forlate alt og alle, men jeg var også super-excited på grunn av Soft Landing Campen og at jeg endelig fikk startet utvekslingsåret mitt. Tiden gikk passe fort, det var tv-skjermer på setene og det var god plass, så jeg har i grunn ikke noe å klage på angående ferden over dammen. Btw, New York var superfint! Flyet fra Newark til Seattle var et reint slit. Flyet var direkte ubehagelig å sitte i på grunn av at setene ikke kunne justeres og på grunn av at flyturen tok sånn type hundre år, og det var trangt. Flyet fra Seattle til Pasco var bittebittebittelite, og jeg holdt seriøst på å grine meg i hjel fordi jeg var så redd. Heldigvis hadde jeg Marie ved min side, og vi trøstet hverandre med at vi kom til å dø sammen og at tiden sammen så langt hadde vært fin! I det store og hele var flyturen helt grei. Det kunne jo vært verre. (Første møte med vertsfamilien kan du lese mer om over her!)

Hvor mye penger får du i måneden?
Jeg tror ikke jeg får noe penger av mamma og pappa(?). Haha, jeg er egentlig ikke sikker. Nei, jeg får ingenting av mamma og pappa. Jeg får 500kr i måneden av mamma og pappa, og jeg bruker av mine egne penger som jeg tjente opp i sommerferien og sånt. Mamma har kontroll over kontoen min da, så hun justerer pengebruken min litt, noe jeg i grunn bare setter pris på. Så, jeg får egentlig ikke en fast pengesum i måneden. Jeg bruker nå og da, så tar mamma og fører over mer om jeg trenger mer. Pengebruken min varierer veldig fra måned til måned, så en fast pengesum hadde bare vært idiotisk.

Når du fikk vite hvem vertsfamilien din var, kontaktet du de med en gang, og snakket du mye med dem på mail, face, skype etc før avreisen ? :)
Ja, jeg kontaktet dem med en gang jeg fikk emailadressen deres. Jeg skrev den ultralange emailen, men jeg fikk aldri svar. En måned eller to etter fant jeg ut at jeg hadde fått feil emailadresse. Da jeg endelig hadde fått den riktige sendte jeg samme email med noen få endringer pga at jeg skrev at jeg akkurat fikk vite om de og sånt, noe som ikke var sant lenger. Fikk svar noen timer etter! Jeg og vertsmor holdt kontakt via mail jevnt og trutt helt til jeg kom meg hit. Ellers hadde jeg en god del kontakt med vertssøster Paula fra Brasil via Facebook.

Hvor mye lommepenger albefaler du å ha per måned?
Altså, jeg syns det er litt vanskelig å sette opp et "budsjett" på hvor mye du skal bruke da og da, og en fast sum per måned blir for dumt. Organisasjonen min anbefaler 1500kr i måneden... Noen måneder (for eksempel i desember) brukte jeg waaaaay more enn det, og noen måneder brukte jeg mye mindre. I desember brukte jeg farlig mye penger....så nå i januar prøver jeg å spare litt! Menhei, jeg er veldig flink til å bruke penger. Likevel om alt er billigere her, så hjelper det ikke så mye på pengebruken.... Jeg er veldig dårlig i å tenke i dollar også. Liksom, 200 dollar ser jo veldig lite ut.. i mine øyne ser det ut som 200kr. Meeen så er det jo over 1000-lappen det.

Når fikk du familie? :)
Jeg fikk familie i mars i følge vertsfamilien min, men jeg fikk ikke vite om det av organisasjonen min før i mai.

Hvor mye måtte du betale for visum?
Jeg betalte 800kr hos ambassaden. Her kan dere lese litt om ambassadebesøket mitt!

Skal du ta lappen i USA? Hvordan fungerer det?
Ja, det skal jeg. Det å ta lappen i USA kommer så an på hvilken stat du er i og når du fyller 18 år. Jeg er så heldig at jeg fyller 18 år den andre februar, så jeg kan ta lappen uten problem her i Oregon. Det jeg må gjøre er å ta teoriprøven å kjøre opp. Det er alt. Teoriprøven er allerede bestått, og jeg skal kjøre opp når jeg føler meg klar for det! I andre stater må de ha en permit i 6 måneder før de kan kjøre opp for eksempel... det trenger ikke jeg.

Synes du det gjør alt enklere å ha enda en utvekslingsstudent i hjemmet ditt, eller gjør det ikke noen forskjell?
Altså, nå er ikke jeg sikker på hvordan det er å ikke ha en annen utvekslingsstudent i huset, men jeg tror det hadde vært både enkelt og vanskelig både med og uten. Det er veldig betryggende og godt å ha en annen person i omtrent samme situasjon som deg selv, så det gjør alt mye enklere. Jeg føler meg liksom ikke så alene. Vi deler opplevelser, vi deler hjemmelengsel og vi deler tanker. Det er godt å få trøst om man ligger og griner for eksempel. Jeg ligger og griner mye oftere enn henne, og om hun er i nærheten kommer hun alltid og holdet i rundt meg, spør om hun kan gjøre noe, sier hun er glad i meg og sier at det ikke er lenge igjen til jeg får hjem igjen. Men på samme tid er det litt vanskelig også, spesielt ettersom jeg deler rom med henne. Jeg må ta veldig hensyn til henne, og jeg er veldig nøye på det at jeg ikke vil vekke henne tidlig og morgenene i helgene for eksempel. Jeg var veldig flink til å vekke henne tidlig om morgenen på grunn av skypingen min før, heeeh - men nå er det slutt på det! Uansett, i det store og hele er det enklere å ha en annen utvekslingsstudent i hus i min situasjon.

Hvordan forberedte du deg i forhold til å forlate venner, familie og kanskje mest kjæresten din?
Jeg tok det i grunn veldig spontant føler jeg. Jeg syntes det var veldig vanskelig å bare ha tanken om å forlate dem i hodet. Tanken var uutholdelig til tider. Hvem skulle prioriteres? Hva følte jeg var mest riktig for meg? Hva ville vennene mine tenke om jeg droppa de fremfor kjæresten? Hva ville kjæresten føle om jeg ikke tilbragte mest mulig tid sammen med han? Hva ville jeg satt mest pris på selv? Hva er best for meg? Jaa, jeg var veldig egoistisk før jeg dro. Jeg tenke mest på hva som var best for meg og hva jeg følte ble mest riktig for meg før jeg dro. Jeg angrer litt på at jeg gjorde det sånn som jeg gjorde, men jeg regner med jeg har angret litt om jeg hadde gjort det annerledes også. Ingenting føltes helt riktig gjort fordi tanken på at jeg faktisk skulle forlate alt og alle var helt..rar. Jeg visste rett og slett ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg ville være sammen med familien min, jeg ville være sammen med vennene mine og jeg ville være sammen med kjæresten min og familien hans. Alt var satt litt på hodet, og jeg ville i grunn ikke tenke på det at jeg måtte forlate alt og alle før eller siden. Ja, jeg droppet vennene mine fremfor kjæresten. Ja, jeg droppa familien min fremfor vennene mine. Ja, jeg droppa ting jeg hadde lyst til fremfor familien. For meg var det umulig å få alle fornøyde, og det var umulig å gjøre meg fornøyd. Jeg ville være over alt sammen med alle til enhver tid, men tiden rakk ikke til, og andre ting ble prioritert litt mer. Æh, det er så vanskelig å forklare. Man må nesten være i samme situasjon selv for å vite hvordan det er. Håper bare folk ikke er sure, sinte eller skuffa over valgene jeg tok. Menæsj, det var vanskelig å vite hva jeg skulle gjøre i grunn.

Er det vanskelig å være borte fra alle de du er glad i i 10 måneder?
Ja, det er det. Noen dager går det helt fint, mens andre dager har du bare lyst til å gjemme deg på soverommet for å gråte en sjø under dyna.

Tror du det blir vanskelig å forlate alle du er blitt glad i i USA?
Uffja. Det blir vanskelig å dra fra vertsfamilien, det blir vanskelig å dra fra alle vennene jeg har fått her, det blir vanskelig å dra fra Paula, og spesielt vanskelig blir det å måtte skilles fra Marie som jeg har blitt så glad i. (Vi to møtes jo garantert igjen, tihi!) Men det å endelig få komme hjem kommer til å veie opp antar jeg. Så det blir nok ikke så veeeeldig vanskelig. Menmen, time will show.

Kommer det noen fra Norge, i gjennom året for å besøke deg? Var det planlagt på forhånd at noen skulle besøke deg?
Nei, ikke som jeg vet om. Det har i alle fall ikke vært planlagt noe. For min del hadde det bare vært vanskelig om det hadde kommet noen hit. Da har jeg mest sannsynlig tvunget vedkommende til å ta meg med hjem.
Reiser familien din ofte, for at du skal få oppleve det meste av USA?
Nei, det gjør de ikke. Vertsfamilien min er veldig hjemmekjære, og de tilbringer helgen hjemme fremfor å ta seg en hotellweekend i Boise for eksempel. Vertsfamilien til Marie reiser litt, så jeg får bli med dem på det meste. I tillegg har jeg en veldig snill lærer som tok meg, en kompis og Marie til Los Angeles i november! Ellers skal jeg jo reise med organisasjonen min og klassen min, så reiser blir det nok av!

Hvordan var skolen de første ukene, og hvordan er skolen nå?
Skolen de første ukene var helt grei, og skolen nå er helt grei tross litt stress.

Begynner å grue meg, tenker masse, masse på de negative sidene av et utvekslingsår. Vil du ikke nevne et par positive og negative grunner du hadde før du reiste og hvordan de har forandret seg, eller hva du har opplevd i forhold til dem?
Jeg tenkte akkurat som deg. Jeg tenkte mye på de negative sidene, og jeg følte egentlig at de negative sidene var litt flere enn de positive. Det jeg så på som positivt før jeg dro var at jeg kom til å bli mer voksen, selvstendig og erfaren, og at jeg fikk reise til selveste USA. En annen positiv side var campen i New York. Negative sider var at jeg kom til å oppleve mye hjemmelengsel, familiesavn, vennesavn og kjærestesavn. Jeg kom til å være helt alene på andre siden av jorden der jeg i grunn ikke kjente en jævla sjel... Men etter at jeg kom hit har de positive sidene blitt flere enn de negative. Jeg fikk meg en hotellweekend i Boise, Idaho sammen med venninna mi Marie, jeg har fått et superbra forhold til alle i de forskjellige klassene mine, jeg og Marie fikk være med en av de beste lærerne, kona hans og high school-klassen hennes til Los Angeles inkluderende Disneyland, jeg, Marie, Paula og en kompis skal til Hawaii, jeg og de andre high school-elevene på skolen min skal til Las Vegas på klassetur, jeg skal kjøre opp for en billig penge, og jeg skal på besøk til verdens beste Christina som også er her i USA! Det kommer så mye uventet som er så fint! I tillegg vet jeg at likevel om det er hardt så kommer jeg til å sette så pris på det når jeg kommer hjem igjen! Det blir verdt det.

På nettet kan du velge å bli kjent med andre utvekslingsstudenter før du reiser, gjorde du det, eller ble du kjent med dem på campen?
Jeg ble kjent med veldig mange på grunn av noen Facebook-grupper vi har. Jeg har fått utrolig mange venner derifra, og jeg fikk utrolig mange venner på campen jeg var på. Jeg er med i en Facebook-gruppe spesielt for "snakkesalige utvekslingsstudenter" der det ikke er med så veldig mange, og vi bruker å ha videosamtaler og sånt. Kjempegøy!



Er det verdt det å betale ekstra for å reise på camp?
Må man betale ekstra? Jeg måtte ikke det med Explorius, for den var inkludert i prisen. Men har du det ikke sånn, og du har mulighet til å betale ekstra for å bli med på en camp så anbefaler jeg deg å delta på campen. Du lærer utrolig mye, du får venner for livet, du får en fin start på utvekslingsåret og alt er generelt helt fint på den campen!

Hvordan er amerikanerne i forhold til norskene?
Amerikanere er spesielle. Klesstilen er jo helt på trynet i enkelte tilfeller. De går jo i pajamas på Walmart for eksempel. Jeg har sett personer med to til tre hettegensere oppå hverandre. Jeg har sett damer med daffebukse og høye hæler. Det er så mye rart med amerikanerne.... Jeg kan prøve å skrive et innlegg om det i løpet av året, for det er så mye!

Hvordan er guttene, vet du har kjæreste og ikke er på utkikk, men du har vel en liten anelse, har du ikke? :-DD (altså i forhold til norske, er de kjekke, snille, er det som på film at de ber jentene på date og sånn?)
I forhold til norske gutter er amerikanere langt i fra kjekke, de har sugen klesstil, håret er kleint og de er alt for frampå. Ja, de kan be jenter på date og sånt helt uten videre liksom. Kanskje det ser veldig kooos ut på film og sånt, men i virkeligheten er det totally kleint. Jeg har ikke vært bordi det selv med tanke på at jeg er på en veldig liten plass der alle vet jeg er opptatt, men jeg vet om andre folk som har opplevd amerikanske gutter som veldig frampå og generelt ekle. Neeei, kjekke amerikanske gutter er sjeldent altså.

Hvordan er det i fagene på skolen, vanskelig å finne fram til klasserommene, hall pass, klassemiljø, lærere, karakterer osv.
Som skrevet tidligere bor jeg på en veldig liten plass, så jeg får aldri opplevd en skikkelig amerikansk high school med superlange ganger og der jeg må ha hall pass for å komme meg på do. Men jeg kan bruke ei venninne som eksempel om det går bra(?). Hun jobbet veldig hardt med lekser og stressa veldig mye med tanke på de i begynnelsen, men nå i senere tid tar hun det mer rolig og alt går mye bedre. Fagene hennes er ettersom jeg har forstått det helt greie, men kanskje litt krevende til tider. Hun haar lekser omtrent hver dag, og hun har prøver veldig, veldig ofte. Hun hadde en del vanskeligheter med å finne klasserommene i begynnelsen. Jeg tror hun brukte kart i en periode, haha. Ellers tror jeg hun må ha sånn pass for å gå på do ++. I tillegg er det veldig strengt med fritak og sånt. Skolen min er så liten at jeg nesten blir litt deprimert av den. Tihi. Neida, skolen min er grei. Fagene er kjempelette, klasserommene er superlett å finne, jeg trenger ikke hall pass, klassemiljøet er fint, lærerne er greie og karakterene er gode.

Er utvekslingssåret verdt det?
Det kommer litt an på hvor heldig du er. Det er som Lotto.. noen er heldige (sånn som meg) og noen er veldig uheldige. Det er mange som har valgt og dratt hjem fordi de har hatt det så forferdelig, mens andre vil bo her for alltid fordi de har det så fantastisk fint! Jeg mener at utvekslingsåret mitt blir verdt det! Om ditt blir verdt det vet jeg ikke. Dere må bare prøve om dere vil gi det en sjanse. Anbefaler dere alle å lese HER! Ooog her.

Skal du graduate?
Nei, det skal jeg ikke. Da jeg søkte om å bli utvekslingsstudent i USA så jeg får meg en stor graduation med mange, mange, mange andre studenter.. men siden jeg endte opp i en veldig liten by der gratuation ikke er en stor greie valgte jeg å bli junior for å spare meg for en god del ekstra arbeid for ingenting. Litt synd, men la gå.

Blir du noen gang irritert over hvordan de sier navnet ditt? Savner du liksom hvordan vi norske sier det rett?
Ehe, ja.. Jeg har liksom ikke hørt navnet mitt bli sagt sånn som jeg vil det skal bli sagt siden jeg dro hjemmefra. Her hører jeg kun Elis, Elisa, Alice..osvosv. Likevel om jeg har Marie her som sier navnet mitt nokså riktig, så er det liksom ikke heeelt riktig i forhold til hvordan navnet mitt blir sagt i Rindal og Surnadal. Men så er jo Marie en nordlending også daaa, heheheneida.

Er det vanskelig å shoppe fine klær? Har ikke amerikanerne litt sånn sær stil? Slengbukser osv.
Jaaa, det er veldig vanskelig med den der shoppingen. Amerikanerne har kun slengbukser, store hettegensere som de gjerne bruker to av samtidig, skatesko og alt mulig rart som vi nordmenn brukte for flere år siden. Det at USA ligger foran Norge er helt på tryne. Norge ligger langt foran for å si det mildt. Uansett, det er ikke umulig å finne fine klær her.. bare nesten. Det er verre med vesker! Her finnes det ikke ei fin, enkel og svart skinnveske som ikke er merkevare. Her finnes det kun tøyvesker med et elefanthode liksom.

Får du stipend?
Ja, det får jeg. Tror jeg får sånn omtrent 60 000kr av Statens Lånekasse.

Liker du vertsfamilien din?
Ja, det gjør jeg. Jeg har det veldig fint, jeg har mye frihet og vi passer veldig bra sammen. Selvfølgelig er det visse småting jeg er litt småirritert over, men det hadde det kommet til å vært uansett hvor jeg har havnet. I mitt tilfelle er soverommet mitt veldig drøyt plassert i huset. På den ene siden er stuen, på den andre siden er gangen og på den tredje siden er soverommet til tre veldig bråkete(der måtte jeg faktisk google "bråkete" for å forsikre meg om at det bare var en "t"....... USA ødelegger den norske grammatikken min) småvertssøsken. Huset er ikke særlig lydtett, så jeg blir vekt opp av en eller annen klokken 6 på morgenen hver eneste dag, uansett om det er hverdag, helg eller ferie. Ellers er alt helt fint!



Er du ofte ute med venner?
Ikke for øyeblikket... eller... jo, kanskje. Jeg er veldig mye sammen med Marie. Men, neh - jeg er i grunn ikke så ofte ute med venner. Er litt for sliten på grunn av at jeg er på basketballtrening i to timer hver dag etter skolen i tillegg til at jeg har flere kamper hver eneste helg. Derfor prioriterer jeg fridagene mine på avslapning for tiden. Etter sesongen kommer jeg antagelig til å henge mer sammen med venner med tanke på at jeg får way more fritid og energi.

Tenker du noen ganger hvordan det hadde vært om jeg hadde vært i Norge akkurat nå?
Ja, veldig ofte i grunn. Likevel om jeg er i USA, så er hodet mitt hjemme i Norge. Sånn har det vært hele tiden, og jeg tror egentlig ikke jeg får endret på det heller. Jeg undrer meg mye på hvordan ting hadde vært om jeg hadde vært hjemme. Hadde jeg vært lykkeligere om jeg hadde droppet og dratt på utveksling? Menhei.. det går i grunn ikke an å tenke sånn. Jeg er i USA, og det er her livet mitt er akkurat nå. Menja, jeg tenker alt for mye hjemover.

Hva savner du med Norge, altså av det å gjøre på fritiden?
For å være helt ærlig savner jeg alt med Norge akkurat nå. Spesielt savner jeg hjembygda mi, nabobygda mi, skolen min, familien min, huset mitt, rommet mitt, vennene mine og kjæresten min. Også savner jeg å feste. HEH.

Hvordan er været i forhold til det er i Norge?
Vel, været varierer jo veldig mye i forhold til hvor du er. Akkurat hvor jeg er er det veldig tørt og gult. Savner grønt, fint gress for eksempel. Det er veldig lite regn her, og det er lite fuktighet i luften. Nå som det er vinter er det veldig kaldt. Men snø, neeei... det er det ikke.

Hvilke forventninger og bilder av USA dannet du i hodet ditt før du reiste? Stemte de? Fikk du nye inntrykk? Hvordan er det? Noe standard vi nesten kan forvente oss?
Jeg dannet meg helt feile forventninger og bilder av USA i hodet jeg. Det tror jeg de aller fleste gjør. Jeg så for meg en stor by, en stor skole, homecoming, prom, graduation........you name it. Ble ble noe av det? Neh, i grunn ikke. Det er jeg mest misfornøyd med... det var liksom det jeg meldte meg på dette for å oppleve. Det jeg vil si er at dere ikke burde forvente noe. Forvent dårlige ting, for da blir alt bare bedre. Forventningene mine ble i alle fall knust av en diger hammer rett etter jeg kom hit. Ikke misforstå, jeg har det fint og sånt.. men forventningene jeg dannet meg skulle jeg helst ikke dannet meg i det hele tatt. Et utvekslingsår blir ofte fremstilt som helt fantastisk fint og blablablabla.. Bare...åh...ikke forvent for mye.

Har du noen pakketips? "Hva bør være med, hva kan vi klare oss uten"-pakkeliste. Hva bør være med i veska på flyet? Er det noe spesielt vi trenger? Sjokolade, minner av de hjemme? Hva som helst!
HER er pakkelisten jeg brukte. Glemte å skrive mobil, hehehehe.. 

Har du noen forberedelsertips?
Nyt hver dag som går og ikke ta den forgitt. Vær sammen med familien din, vær sammen med vennene dine og vær sammen med den eventuelle kjæresten din. Gjør det du føler er viktig for deg og hva du føler er best for deg. Vær egoistisk og tenk på deg selv. Dette er året ditt, og får å få det best mulig må du være egoistisk å gjøre som du vil, selv i forberedelsesperioden.

Har du noen tips til det å være i USA? Få venner, skolen, vertsfamilien, fag på skolen, aktiviteter, sport, fritiden, shopping, lommepenger?
Vær åpen for nye ting, vær sosial, ikke vær redd for å ta kontakt, jobb hardt for å få respekt av læreren din, vær med på sport og aktiviteter likevel om du kanskje ikke er så superinteressert, for der finner du mange av vennene dine. Ikke bruk fritiden din foran dataskjermen om du har mulighet til å være med ei venninne ut. Shop så mye du vil om du er nedfor, det hjelper. Jeg vet liksom ikke hva jeg skal tipse om.. bare.. vær deg selv og gjør det aller beste ut av det egentlig. Ta i mot alle muligheter du får.

Var det lett å få venner?
For meg var det veldig lett å få venner siden jeg bor i et såpass lite miljø. En kompis av meg derimot, han har ikke så veldig mange venner, selv etter fem måneder her. 

Er du ikke redd for at når du kommer tilbake at du kommer til å ligge litt bak alle andre? Det er noe jeg er redd for, så må nok revurdere å dra :)
Egentlig ikke. Jeg er litt redd for økonomien, det er alt. Jeg ser for meg at jeg egentlig ligger foran alle de andre med tanke på at jeg faktisk har vært alene i utlandet i et skoleår. Det kommer litt an på hvordan man ser det. I økonomi tror jeg vennene mine er foran meg, men i engelsk tror jeg at jeg er foran vennene mine. Jeg er også foran de når det gjelder det å være selvstendig og sånt. Sånn ser i alle fall jeg på det! 



Når søkte du om stipend og visum? :)
Husker ikke når jeg søkte om stipend.. det gjorde jeg i gjennom skolen tror jeg. Visum tror jeg at jeg søkte om i mai. 

I det store og hele, med alt savnet og alt annet som følger med, anbefaler du å dra på et utvekslingsår?
Tross alt savnet og alt annet negativt som følger anbefaler jeg å dra på utveksling. Det er once in a lifetime, og du lærer og vokser så mye på dette lille året. Ja, det blir hardt, du blir lei, du blir sliten og du kan til tider være litt deprimert, men etter du har kommet deg hjem på norsk jord og ser tilbake på alt sammen...bare se for deg.

Har du merket at du har blitt bedre i engelsk, og i såfall: hvordan?
Jeg så ikke på meg selv som kjempeflink i engelsk da jeg var hjemme. Jeg så på meg selv som over gjennomsnittet, men ikke direkte flink. Akkurat nå ser jeg ikke på meg selv som kjempeflink, men jeg ser på meg selv som ganske mye bedre. Grammatikken er bedre, jeg har flere ord i systemet og talen er mer flytende! Engelsken blir bare bedre og bedre, mens norsken svekkes litt, ehe..

Om man er veeeldig usikker på om man tørr å dra, hva tror du er best?
Om man er veeeldig usikker på om man tørr å dra tror jeg at man skulle tenkt seg godt om, og eventuelt laget ei liste om hvordan man tror det blir. Liksom, ikke skriv ned forventninger og sånt, men skriv ned hvordan du tror du kommer til å takle det å være borte fra alt og alle hjemme i 10 måneder for eksempel. Lag en side med positive ting og en med negative. Er du så usikker og tror at du ikke greier det og at du rett og slett ikke tørr, så syns jeg det er lurest å la være egentlig. Er man allerede i tvil så.. Det er i alle fall sånn jeg ser på det. Jeg har alltid hatt i tankene at jeg kommer til å klare det, og det gjør en så stor forskjell. Jeg har også alltid hatt i tankene at dette skal jeg gjøre, dette skal jeg tørre og dette skal jeg gjennomføre.

Hva er dine beste tips og råd omman får ekstrem hjemmelengsel i løpet av året?
Altså, her er jeg ikke så flink selv. Har jeg hjemmelengsel isolerer jeg meg, griner en sjø, ser grinefilmer, spiser godteri og skyper med de hjemme. Dette er ting du i grun skal prøve å unngå. Det som er lurest er å være sammen med venner og prøve å glemme alt og alle hjemme for en stund. Høres litt slemt ut, men sånn er det..

Er guttene kjekke der?
NEI. Dette har ingenting med at jeg har kjæreste i Norge, helt ærlig. Guttene her er.....ja. Gutter uten hårvoks med skitne t-skjorter og buksa langt oppe i rumpesprekka er ikke helt min type. Neida, noen er faktisk helt ok. En kompis av meg har en ganske norsk stil etter min mening, og han er helt grei. Du ser liksom ikke på han og tenker "ape". Menhei, det er ikke så mange Zac Efron's her om man ser på han som fin.

Er du fornøyd med organisasjonen?
Jeg er så og si fornøyd med min norske organisasjon. Det eneste som er litt teit med de er at de har litt rare regler når det gjelder noen ting, og i tillegg kan man ikke takke nei til en vertsfamilie. Hadde jeg hatt mulighet til å takke nei til den jeg fikk servert hadde jeg lett takket nei på grunn av at jeg ikke har hatt kontakt med familien eller noe. En by på 200 innbyggere høres ikke ut som utvekslingsdrømmen min for å si det sånn. Uansett, jeg har egentlig ikke så veldig mye negativt å si om Explorius. ICES derimot..... Det virker helt ærlig ikke som at underorganisasjonene her i USA og hovedorganisasjonen i Norge har så veldig mye kontakt for å si det sånn. Underorganisasjonene her i USA kan være direkte ille, og ICES er i grunn ikke så veldig flinke som de skal ha det til. 

Må du betale for tannkrem/sjampo osv selv? Og må du hjelpe til noe økonomisk i familien? :)
Jeg må kjøpe toalettsaker og sånt selv. Jeg velger å kjøpe shampoo og balsam selv med tanke på at jeg vil ha litt bedre produkter og sånt, i tillegg kjøper jeg min egen tannkrem. Er det noe annet jeg har lyst på så kjøper jeg det selv (f.eks mat, godteri++). Jeg må ikke hjelpe til noe økonomisk, nei.

Er det noe annet dere lurer på angående forberedelsesperioden min og sånt så er det bare å se i gjennom arkivet fra januar til august. Bare bruk cmd+f om du har Macbook å søk opp et spesifikk ord, så finner du det nok.

Tittit! Vil bare si at jeg stikker til byen om ikke så alt for lenge, så svarene på spørsmålsrunden kommer ikke før i kveld(/i morgen hos dere der hjemme). Derfor er det fortsatt mulig å stille inn spørsmål her, så får dere svar om ikke så alt for lenge! Tihi.

day 79
...

Hjem! (hjerte)